Onsøy
Onsøy ‑ opprinnelig en virkelig øy i Glomma‑deltaet på Østfold‑kysten ‑ var egen kommune inntil kommunesammenslutningen med Rolvsøy, Borge, Kråkerøy og Fredrikstad i 1994. Da hadde Onsøy kommune cirka 13.000 innbyggere, et areal på vel 115 kvadratkilometer og med de høyeste punkter, Rørfjell og Østento på ca 120 meter. Strandlinjen måler over 50 kilometer og nær det doble om strandlinjene på 152 store og små øyer telles med. Mest kjente øyer er Hankø, Rauer, Søster‑øyene og Missingene. Onsøy er blant de mest populære hyttedistrikter øst for Oslofjorden, med i alt vel 3.000 hytter.
Største tettsted er Gressvik, bygd opp rundt det som i sin tid var Nord‑Europas største treindustri (Græsvig Brug, 1860-1924), med blant annet tidlig produksjon av ferdighus. Andre tettsteder er Ørebekk, Øyenkilen, Slevik, Vikene, Engelsviken og Manstad/Lervik.
Den opprinnelige øya – og den opprinnelige kommunen – omfattet også det som fortsatt kalles Onsøyfjerdingen i Råde kommune, og her inngikk også herregården Tomb. Dermed lå det hele tre adelige setegårder på øya; Tomb, Kjølberg og Elingaard. Den siste var mest betydningsfull, for her bodde rikskansler Jens Bjelke (1580-1659), som lenge var Kongens fremste stedfortreder i Norge. Onsøy var på denne tiden også eget len, Onsø len, fra 1549 til 1672, med Elingaards eier som lensherre. Onsøyfjerdingen ble utskilt fra Onsøy kommune og overført til Råde kommune allerede i 1842. Det skjedde en grensejustering også 1. januar 1968, da fem matrikkelgårder på i alt fem kvadratkilometer øst for Kjølbergelven ble overført til Fredrikstad kommune.
Navnet Onsøy skriver seg trolig fra “Odins øy”. Bygdenavnet Odinnsalr er nevnt i Fagrskinna fra omkring 1250. Området er rikt på fornminner, med et stort antall helleristninger, gravhauger, steinsetninger m.v.
Andre nyheter:
Onsøy Historielag
Torsdag 17. oktober kl 19.00 har vi åpent møte i historielaget. Møtested Bøndenes hus Kolberg, ved Onsøy kirke.
Øyvind Moum og Tom Odvar Olsen kommer og forteller om historien til Strømtangen Fyr.
Det blir servering av hjembakst og kaffe. Utlodning.
Alle velkommen.
Det blir også annonsert i avisen på lørdag.
Vi jobber i arkivet og rydder i hyller og skap, men er det noen som har lyst til å se Onsøy-samlingen eller kjøpe noen bøker er det også mulig.
Nå er det kommet flere rettelser til bok 6 og 7 av Onsøys historie.
UTVANDRERMUSÉET PÅ HAMAR
Søndag 1.september dro en gruppe på 26 deltakere til utvandrermuseet på Hamar.
Et strålende vær og akseptable trafikkforhold, samt en gruppe nysgjerrige og hyggelige mennesker gjorde bussturen til museet på Hamar som ligger lett tilgjengelig ved E6, til en flott opplevelse. På museet ble gruppen møtt med kaffe og kaker av en strålende og kunnskapsrik guide. Hun tok gruppen med fra hus til hus og formidlet på en engasjert måte historiene bak husene på museet.
Husene, fra 1879-tallet, er fraktet fra USA og satt sammen slik de opprinnelig har vært. Gjennom iherdig innsats med å skaffe seg land til dyrking og bygningsmaterialer til et etablert hus, kunne utvandrerne også søke statsborgerskap. I den første tiden virket tilegningen av jord noe tilfeldig, men etter hvert ble det systematisk og planlagt tildeling via kart med bestemte arealer til hver eiendom. Arealene var betydelig større enn de forholdene utvandrerne fra Norge var vant med, men i den første tiden var det utfordrende å starte opp med relativt lite redskap og verktøy. Det viser seg at mange lykkes godt i det nye landet, men historiene om det motsatte forteller også om et stort slit og fattigdom. Myndighetene ønsket at bosetterne så raskt som mulig etablerte seg og ble amerikanere og etter hvert ble engelsk innført som felles språk.
Husene rommet kun det aller nødvendigste i tillegg til at stort antall mennesker i forhold til arealet. Kindredhuset (1880), opprinnelig fra en liten landsby i Norman, Nord Dakota, gir et sterkt inntrykk av utfordrende forhold for en stor familie. Bygningen er godt ivaretatt og kjennetegnes av norsk byggeskikk med laftete tømmervegger og flistak. Vinduene er store og typiske for forholdene. Noe av den samme byggeskikken går igjen på de andre eldste husene, men i en travel etablering ble utvandrer nødt til å benytte materialer av ulik kvalitet. Gundersonstua fra fra 1880-tallet gjenspeiler den samme byggeskikken. Også Lindalkornkrybba og Bjørgo-grønneriet ivaretok behovet å lagre fór til dyr og mat til mennesker.
Samlingen viser også utviklingen av bolighusene etter hvert som innvandreren etablerte seg. Bjørgohuset fra 1902 viser et bygg som kanskje har større likhetstrekk med dagens boliger. Utvandrerkirken Oak Ridge Lutheran Church og Leet Christoffer skolebygning, oppført i 1882, er i svært god forfatning. Kirken er i bruk ved spesielle anledninger fremdeles, og skolestua var i bruk fram til 1960-tallet.
Turdeltakerne ga uttrykk for at samlingen var av stor interesse. Det var også lagt inn middagsservering på restauranten til Altlungstad Brenneri.
Vi skal ha åpent første torsdag formiddag fra 10.30 til 14.00 en tid framover. Alle som ønsker å komme innom er velkommen.
Solveig 918 88 070 og Wenche 482 03 028