Onsøy

Onsøy ‑ opprinnelig en virkelig øy i Glomma‑deltaet på Østfold‑kysten ‑ var egen kommune inntil kommunesammenslutningen med Rolvsøy, Borge, Kråkerøy og Fredrikstad i 1994. Da hadde Onsøy kommune cirka 13.000 innbyggere, et areal på vel 115 kvadratkilometer og med de høyeste punkter, Rørfjell og Østento på ca 120 meter. Strandlinjen måler over 50 kilometer og nær det doble om strandlinjene på 152 store og små øyer telles med. Mest kjente øyer er Hankø, Rauer, Søster‑øyene og Missingene. Onsøy er blant de mest populære hyttedistrikter øst for Oslofjorden, med i alt vel 3.000 hytter.

Største tettsted er Gressvik, bygd opp rundt det som i sin tid var Nord‑Europas største treindustri (Græsvig Brug, 1860-1924), med blant annet tidlig produksjon av ferdighus. Andre tettsteder er Ørebekk, Øyenkilen, Slevik, Vikene, Engelsviken og Manstad/Lervik.

Den opprinnelige øya – og den opprinnelige kommunen – omfattet også det som fortsatt kalles Onsøyfjerdingen i Råde kommune, og her inngikk også herregården Tomb. Dermed lå det hele tre adelige setegårder på øya; Tomb, Kjølberg og Elingaard. Den siste var mest betydningsfull, for her bodde rikskansler Jens Bjelke (1580-1659), som lenge var Kongens fremste stedfortreder i Norge. Onsøy var på denne tiden også eget len, Onsø len, fra 1549 til 1672, med Elingaards eier som lensherre. Onsøyfjerdingen ble utskilt fra Onsøy kommune og overført til Råde kommune allerede i 1842. Det skjedde en grensejustering også 1. januar 1968, da fem matrikkelgårder på i alt fem kvadratkilometer øst for Kjølbergelven ble overført til Fredrikstad kommune.

Navnet Onsøy skriver seg trolig fra “Odins øy”. Bygdenavnet Odinnsalr er nevnt i Fagrskinna fra omkring 1250. Området er rikt på fornminner, med et stort antall helleristninger, gravhauger, steinsetninger m.v.